Det har alltid vært noe der. Jeg har vært knyttet til deg helt siden jeg lærte å forme bokstaver i leire, lærte å knytte skolissene og lærte å bli den jeg er i dag. Det jeg ikke visste da, var at det betydde så mye inni den lille kroppen. Årene gikk, og vi var fortsatt nære. En dag sa det stopp. Det ble stille. Det var ikke lenger noe fast i livet mitt. Jeg var blitt ungdom. Alle mine veier skiltes, og gikk vær sin vei mot fremtiden. Det var to veier som var hardere å gå enn andre, og de ble bare lenger og lenger. Skulle ikke de ende noen steder? Jeg ønsket vel heller en blindvei, enn at en by skulle dukke opp i enden. Tilbake til deg og meg. Det var ikke noe kontakt på flere år.. jeg vet ikke hva som skjedde, men det var ikke tid. Jeg glemte deg og dine rett og slett. Det stod ikke i hodet mitt i det hele tatt. Hvorfor søkte jeg ikke deg så mye før? Det er rart å tenke på.

En dag så jeg deg igjen. Jeg var blitt større, men i dag vet jeg at det likevel bare var et barn i den samme kroppen. Like skjør og redd som da hun lærte å knytte skolissene. Jeg trengte å få deg tilbake i livet mitt. Jeg hadde behov for en stødig vei. En som ledet meg dit jeg ville. En som kunne gi meg styrken tilbake.. Denne veien stod der like klar for meg da, som den hadde gjort for så mange år tilbake. Den følelsen av å endelig kunne gå på den samme gamle veien, var bare helt utrolig god. Det var noe som jeg kjente igjen, noe som jeg en gang hadde som kom tilbake. Noe i livet mitt var faktisk på vei til å bli som det en gang var. Noe jeg kjente fra før. Jeg åpnet meg på en måte jeg aldri før har gjort. Du lyttet på en så god måte at alt bare rant ut av meg. Du måtte høre på så mye dumt fra meg, men du var den eneste jeg sa det til. Jeg setter så utrolig pris på at du har hjulpet meg, og at du har gjort livet mitt så mye bedre. Jeg vet at jeg kan takke deg for dette. Så tusen takk for at du har vært en stødig vei for meg. En som viser meg veien, veileder meg, lytter til meg, og som ikke minst gir meg omsorg når jeg trenger det som mest. Du er herlig. Du betyr så mye for meg nå. Du er akkurat som en mor for meg. Derfor kaller jeg deg min
mamma. Tusen takk for alt du har gitt meg!
Jeg håper det fortsetter, for jeg vil virkelig ikke ende i en annen blindvei.
ℒℴvℯ yℴu
, m.
Love, Charlotte ♥